florentia

Bilder og et lite, fiktivt notat fra Firenze:

Bilder og et lite, fiktivt notat fra Firenze:

Taxien snirkler seg gjennom små, trange gater. Vakre gater. Oppover bygningene er de franske balkongene fylt med bugnende blomsterkasser og blomster i alle slags farger. Rundt hvert gatehjørne er det fint. Er det lov til å kjøre her? tenker jeg, mens vi brøyter oss vei mellom nysgjerrige turister og kameraer pekende i alle retninger. Vi kjører sikksakk mellom små butikker, skomakere, forbi gelaterias og osterias. Hadde vinduene vært rullet ned hadde det luktet hvitløk, lær og eksos i skjønn forening. Air conditionen rufser i det vesle, blonde håret ditt. Du ser ut av vinduet med store øyne. Hvordan opplever du det, å reise? Føles det som hjemme? Hva hadde du sagt om du var stor nok til å si noe?

Den varme, klamme luften slår mot oss i det jeg åpner bildøren utenfor hotellet. Air condition-luften krasjer i sin opprinnelse. Framfor hotellet har planter vokst seg høye. Overalt blomstrer det. Firenze. Florentia.
– Florentia betyr den blomstrende, du, sier jeg til deg hengende på hoften min.
Du smiler.