homebound

Under deg glir bakken sakte forbi. For der oppe i lufta virker den ekstreme hastigheten nesten treig. Nesten stillestående om skyene er få. Under deg snirkler veiene seg inn i hverandre og fra oven kan de kanskje minne om årer, blodårer. Og kanskje er fjelltoppene med tunge lag av snø, organer som får hjelp av veiene, av årene. Til å leve og puste. Hjerte og lunger. Der under deg ligger veiene og fjellene og de møter hverandre i skråninger eller kanskje bratte skrent. Fra oven ser du hvor avhengig de er av hverandre, hvordan årene flyter inn i fjellene, slik som vi er av at alt henger sammen inne i oss. Der ligger de og ser så sammensveiset ut, men du vet at de på samme tid også er uavhengige. Enkeltstående. For der nede på årene, på veiene, kjører det individ, egne historier, i alle retninger, og kanskje kjører noen av de for å ordne de små siste tingene før julefreden kan senke seg. Kanskje er et juletre på vei hjem til en liten famile, og kanskje skal de alle samles rundt det snart for å pynte det. Kanskje sitter noen i bilen på vei til en skitur på fjellet og kanskje lager noen engler i nysnøen før den neste morgen har regnet bort og englene bare er et minne om vinteren som aldri minnet noe særlig om vinter, for det var flere varmegrader enn minusgrader og det ble ikke mange engler av det. Kanskje faller snøen over et bankende hjerte og kanskje går pulsen sakte ned. Kanskje har årene fraktet noen opp på hytta og kanskje hjelper fjellufta en med å få puste ordentlig igjen. Og kanskje feirer noen sjåfører der nede ikke jul og kanskje er det hvilken som helst dag, der nede hvor årer og organer møtes. Hvor elvene gir vann til kroppen, til livet. Kanskje ser de opp, på deg, på dere som flyr forbi som en lite lysglimt på himmelen og kanskje blander lyset fra dere seg inn blant stjernene, og kanskje er du prikken for dem slik som de er prikkene for deg der nede. Og kanskje blåser det stive vinterstormer i det dere går inn for landing og kanskje gjør vindene at du klemmer ekstra hardt på de som tar deg i mot. Kanskje blir det ikke jul for alle de hundretusenvis av historiene under deg, men under deg flyter veiene, årene, sammen opp mot fjellene og minner oss på avhengigheten. Hvordan alt avhenger av alt annet. På kretsløpet. På hvor vi kommer fra. På hvor vi skal. På alle som var og alle som skal bli. På årene og organene og livet.