saved #1


Kanskje er det fordi sola har vist seg litt mer i det siste og gitt meg noen små, små håp om vår (*ser elegant bort fra snøen som kom i helgen*) – jeg føler meg i alle fall mer inspirert enn det jeg har vært på en lang stund og da henger jeg automatisk litt mer på Pinterest. Så her kommer noe av det jeg har pinnet i det siste.
 


Jeg er stadig på leting etter kule bilder og postere, for det å fylle veggene med noe er aldri lett. Henger gjerne opp litt merkelige, men pene fotografier og for tiden er svarthvitt bilder av funkishus en hit hos meg. Spesielt de veldig, veldig (veldig) dyre LA-villaene med utsikt over byen. Å bo der en gang skjer jo aldri, men å ha bilde av et på veggen er jo ikke umulig. Får også lyst til å bare fotografere i svarthvitt fremover av disse bildene over, det er jo så fint. 
 


Med våren på vei får jeg alltid veldig lyst til å oppdatere både heimen og garderoben. Det er jo ikke særlig vennlig verken for miljøet eller økonomien min, men man kan jo drømme. Jeg hadde i alle fall ikke hatt noe i mot en ny, kul sekk, en stabel med nye magasiner eller denne vasen fra HAY som jeg, i likhet med Mariell, har sånn greit lyst på.

Lyst til å oppdatere fargene litt her inne fikk jeg plutselig også, så da ble det sånn. Får se hvor lenge det varer, men per nå synes i alle fall jeg det er ganske ålreit.
 

Alle kilder på min Pinterest.

five things


Fem ting ikke så mange vet om meg
→ Jeg har opplevd jordskjelv på 6,4 på Richters skala.
→ Jeg ville blant annet bli jagerflypilot da jeg var yngre. Hoppe i fallskjerm ville jeg også. Men i dag;
→ Har jeg så sinnsykt høydeskrekk og derfor også sånn semi flyskrekk. Hvor sykt er det ikke at vi er 11 000
meter over bakken, liksom? Det pleier jeg å tenke mens jeg sitter i flysetet. :)
→ Jeg har ex.phil og ex.fac i psykologi og jeg har studert et halvt år med religionsvitenskap.
→ Jeg har bodd et halvt år på en øy i Lofoten og jobbet på lakseslakteri like lenge.

Fem ting som lukter godt
→ Nykvernet kaffe om morgenen.
→ Våt asfalt etter en skikkelig regnskur om sommeren.
→ Tidlig høst.
→ Kanelboller. Kanskje også noe av det beste jeg vet om.
→ Pizza mmmhm.

Fem ting jeg bruker mye penger på
→ Kjedelige utgifter.
→ Mat.
→ Blomster <3. Worth it.
→ Kaffe. Also så verdt det.
→ Klær.
(+ notatbøker. Hilsen Rein fra sidelinja som ikke skjønner greia med akkurat det).


Fem ting jeg er god på
→ Å komme overens med ulike typer mennesker i ulik alder.
→ Å tenke konseptuelt.
→ Å slumre. Gjelder å finne det positive i det negative.
→ Å si fra når ting ikke er okei.
→ Å tenke løsning fremfor problem. Lame but true.

Fem ting jeg overhodet ikke kan
→ Stå på slalom eller snowboard.
→ Spille noen instrument.
→ Skjule frustrasjonen min på eksempelvis bussen når folk ikke tar hensyn/oppfører seg ufint.
→ Kjøre bil. Trist, men sant. En dag skal jeg også ta lappen.
→ Lære meg å like ingefær. Uansett hvor mye jeg prøver. Yuck!

Fem ting jeg pleier å tenke på
→ Har jeg leppestift i ansiktet nå? (Pleier å ta på uten å se i speilet).
→ Alt jeg burde gjøre.
→ Var det jeg gjorde/sa/ville/foreslo teit nå?
→ Passer dette bildet i min Instagram-feed? Svaret er antakeligvis nei, hilsen perfeksjonisten.
→ Nord-Norge.
Også en allround-tanke: Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Fem temaer jeg small talker om ofte
→ Været, som så mange andre. Men jeg tror kanskje jeg er over gjennomsnittet opptatt av vær og snakker derfor mer enn gjerne om det. Hadde jeg vært en realfagstjej og valgt yrkesretning om igjen hadde jeg lett blitt meteorolog.
→ Politikk. Ganske uunngåelig i disse tider.
→ Andre nyheter.
→ Mat.
→ Trening. Av mer eller mindre uviss grunn.

Fem ting jeg har lyst til å gjøre
→ Reise til et vinter-Lofoten.
→ Sitte på uteservering med sola i ansiktet.
→ Kjøpe nytt kamera.
→ Skrive en bok en dag.
→ Bli ferdig med nåværende oppgave på skolen (motivasjonen er lik null på akkurat den).

Fem ting jeg burde gjøre
→ Rydde i klærne mine.
→ Trene.
→ Selge unna litt ting på Finn.
→ Spare penger.
→ Skoleoppgave.
(+ sarkastisk smiley bak alle).

Jeg får vel kanskje begynne på det siste punktet over nå, da. Snork. Håper dere har fine helger der dere er!

Liste lånt av Frida, men med ganske mange endringer.

→ bcn ←


Holaz! Her er det jo litt stille. Dere vet; skole, jobb, livet. Men i helgen levde jeg i alle fall life i Barcelona. Reiste fra femten varmegrader og landa til én grad i går, så man kan jo trygt si at jeg savner Spania allerede. Men i dag er det 1. februar og hurra for det. For selv om det snør utenfor vinduet her i ny og ne er vi et skritt nærmere våren enn det vi var i januar.

Anyhow. I Barcelona gikk vi for det meste rundt og tittet, spiste digg mat og drakk enda diggere kaffe. Det ble ca. tjuetusen skritt og en mil om dagen på beina våre, for Barca oppleves absolutt på best mulig vis ved å bare gå rundt. De
fineste skattene ligger nemlig veldig skjult i små, trange smug.
 


Den første dagen startet vi med kaffe og frokost på et av Barcelonas mest hipstrete sted; Satan's coffee. For altså, om det er hipstrete på løkka og i Torggata i Oslo, så er liksom dette beyond. Sykt enkelt og nedstrippa og for å sette seg ned må man gå bak disken og kassa, hvor det sistnevnte kjentes litt rart for en stakkars nordmann. Men god kaffi og frokost, da. Og for øvrig så deilig å få lufte sneakersene i januar <3.
 


Etter mitt fine reisefølge et moi var mette og mindre kaffetørste spaserte vi videre gjennom El Born hvor vi blant annet gikk på en bildevennlig vegg. Rein fikk jo denne turen i bursdagsgave av meg og passende nok var det også denne helgen akkurat to år siden vi møtte hverandre. Hjerrrte på han der.
 


Litt på slump havnet vi i Parc de la Ciutadella. Der var det grønt og fint og trær med appelsiner på til tross for vintertid. Antakeligvis er det nok enda grønnere og finere der om sommeren, men fint nok til å begeistre enn vårtørst meg.
 


Fine bygninger og statuer var det også. Stakkars Rein fikk gjennomgå fremfor linsen. Har så mange bilder av ham at han kan starte blogg selv nå. :)
 


Også gikk vi gjennom flere trange smug med klesvask og palmer på balkongene, spiste tacos til lunsj, slappet litt av på hotellet før vi avsluttet dagen med tapas og vinos. Vi var innom veldig mange bra steder i løpet av helgen så jeg tenkte å sette sammen en miniguide litt sånn etter hvert. Så stay tuned, eller no'.
 

vigeland

gronn_5.png


Nyttårsmålene starter bra. I alle fall de som innebærer det å gå mer ut av døra på oppdagelsesferd og sånt. Verre med treningen. Men, men, året er enda langt og så videre.

Uansett, her om dagen var vi på Vigelandmuseet. Tipstakk til Maja og bloggtips til dere right there. Vigelandmuseet er altså et skulpturmuseum dedikert til Gustav Vigeland – mannen bak design og arkitektonisk utforming av Vigelandsparken, hovedstadens vakre parkperle som strekker seg over 320 mål og som inneholder over 200 figurer, pjuh. Litt av en mann han derre. Og museet; det var kanskje enda finere enn parken.
 


Dette rommet tok regelrett pusten fra meg. Sto og måpte litt der inne en stund.
 


Spennende var det også å se og lese mer om hvordan monolitten i Vigelandsparken ble til. Jeg må innrømme at jeg har beskuet den opptil flere ganger og lurt på hvordan i fanden de fikk det til. Det fikk jeg endelig svaret på. Og se den fargen da. Og taket. Åh.
 


Gå dit. Om du vil og kan, da. Kanskje det fineste museet jeg har vært på.

da og nå og senere

Det har vært et rart år, egentlig. Jeg har gått rundt og følt så mye, men på samme tid ikke følt noen verdens ting. Dager har kommet og gått, årstider har spiret ut fra trærne og deretter falt ned på bakken. Regnet har truffet gresset i parkene og blitt om til frost og for noen har regnet fra himmelen dalt ned som snø. Og kuldregraderne har kommet, om enn bare noen få. Jeg har nådd noen mål, men følelsen i etterkant har i all hovedsak gått ut på en ferdig-med-det, hva-nå-tanke. Det er noe jeg absolutt bør bli bedre på – å ta innover meg ting og opplevelser, spesielt de gode. Det vonde får allerede ta for mye plass. Derfor har jeg i år som i fjor satt opp noen mål for de kommendene månedene. Noen enkle og noen mer krevende. Men først, kanskje aller mest for min egen skyld, ser vi på de få målene jeg hadde for året som gikk:

→ Reise
Det har jeg gjort en del av. Jeg har vært i Milano og Firenze, i Lofoten og i Stockholm. Jeg har også vært på noen svippturer til Risør og Trondheim og hjem til Mo i Rana. Bildene over er fra noen av årets reiser. 

→ Lage en portefølje
Nja. Jeg har ikke fått gjort det som opprinnelig var tanken: en liten side på nettet med de beste bildene og de beste journalistiske tekstene. Men, jeg har opprettet denne siden og på en måte fungerer den jo både som en slags portefølje samtidig som jeg får utløp for mitt kreative surrehode. Og dessuten har jeg jo lagt til en side i menyen som heter "portefølje". Der er det foreløpig lite, men det kan jeg jo gjøre noe med. Så ja, kanskje det på en måte. 

→ Lese en bok i måneden, altså tolv stykk
Heh. Jeg har lest tre og kanskje begynt på fem andre og lagt de fra meg. De tre jeg leste var dog veldig fine. Jeg må bli bedre på å legge fra meg macen og mobilen og lese i stedet. Derfor er det å lese mer med videre inn i det nye året. 

→ Finne ut hva jeg skal gjøre videre
Ja! Jeg begynte å studere grafisk design etter jeg var ferdig med medier og kommunikasjonsstudiet og er så fornøyd med det. Også et hallo til meg selv, jeg har en bachelorgrad! Og jeg fikk A på bacheloroppgaven. Viktig å huske på innimellom når veien videre ikke alltid virker så opplagt og enkel. 

Ikke så ille sånn helt egentlig, 2016. Her er mine mål for 2017: 

→ Trene mer for hodets skyld
→ Jobbe med å bli mindre selvkritisk
→ Spise kun vegetarisk minst to måneder i løpet av året

→ Drikke mer drinker
→ Ta et til hull i ørene
→ Gå mer ut av døra på oppdagelsesferd
→ Gå mer på tur, konsert og kino

→ Være mer i Nord-Norge
→ Reise mer
→ Lese mye
→ Fotografere enda mer


Og sånn generelt: → Være min egen lykkes smed ←

Jeg har troa. Å ta et til hull i begge ørene og å drikke flere drinker bør jeg i alle fall klare. Dessuten er visst syv et ganske magisk tall; hjernen kan bevisst kontrollere syv forskjellige tanker på en gang, det er syv dager i uken, det er syv farger i regnbuen og det er syv toner i de vanligste musikkskalaene.  Og verden er jo bygd opp av syv hav og av syv kontineter, så da bør det jo gå bra i 2017. God nytt, dere! 

homebound

Under deg glir bakken sakte forbi. For der oppe i lufta virker den ekstreme hastigheten nesten treig. Nesten stillestående om skyene er få. Under deg snirkler veiene seg inn i hverandre og fra oven kan de kanskje minne om årer, blodårer. Og kanskje er fjelltoppene med tunge lag av snø, organer som får hjelp av veiene, av årene. Til å leve og puste. Hjerte og lunger. Der under deg ligger veiene og fjellene og de møter hverandre i skråninger eller kanskje bratte skrent. Fra oven ser du hvor avhengig de er av hverandre, hvordan årene flyter inn i fjellene, slik som vi er av at alt henger sammen inne i oss. Der ligger de og ser så sammensveiset ut, men du vet at de på samme tid også er uavhengige. Enkeltstående. For der nede på årene, på veiene, kjører det individ, egne historier, i alle retninger, og kanskje kjører noen av de for å ordne de små siste tingene før julefreden kan senke seg. Kanskje er et juletre på vei hjem til en liten famile, og kanskje skal de alle samles rundt det snart for å pynte det. Kanskje sitter noen i bilen på vei til en skitur på fjellet og kanskje lager noen engler i nysnøen før den neste morgen har regnet bort og englene bare er et minne om vinteren som aldri minnet noe særlig om vinter, for det var flere varmegrader enn minusgrader og det ble ikke mange engler av det. Kanskje faller snøen over et bankende hjerte og kanskje går pulsen sakte ned. Kanskje har årene fraktet noen opp på hytta og kanskje hjelper fjellufta en med å få puste ordentlig igjen. Og kanskje feirer noen sjåfører der nede ikke jul og kanskje er det hvilken som helst dag, der nede hvor årer og organer møtes. Hvor elvene gir vann til kroppen, til livet. Kanskje ser de opp, på deg, på dere som flyr forbi som en lite lysglimt på himmelen og kanskje blander lyset fra dere seg inn blant stjernene, og kanskje er du prikken for dem slik som de er prikkene for deg der nede. Og kanskje blåser det stive vinterstormer i det dere går inn for landing og kanskje gjør vindene at du klemmer ekstra hardt på de som tar deg i mot. Kanskje blir det ikke jul for alle de hundretusenvis av historiene under deg, men under deg flyter veiene, årene, sammen opp mot fjellene og minner oss på avhengigheten. Hvordan alt avhenger av alt annet. På kretsløpet. På hvor vi kommer fra. På hvor vi skal. På alle som var og alle som skal bli. På årene og organene og livet.

tre x rød

Jeg er i utgangspunktet ikke særlig fan av fargen rød (bortsett fra på neglelakk og leppestift, da), men plutselig lå det tre nye, røde ting her hjemme – i tillegg til noen kvister med røde bær i et mer eller mindre desperat forsøk på å finne julestemningen. Fungerer hittil sånn passe. Her er uansett tre røde ting og kanskje tre tips om du vil:

1. Julekaffe fra LIPPE

Så god! Ikke for søt og ikke for mørk, som jeg synes de fleste julekaffene har en tendens til å bli. Kan kjøpes på Åpent Bakeri – tips til kaffedrikkende Oslo-boere.

2. A New type of Imprint vol. 9

Hvor vakker er ikke denne forsiden? Til tross for at jeg ikke digger rød alene, er jeg stor fan av rød og rosa sammen. Og blå sammen med både rosa og rød. For de som ikke kjenner til magasinet fra tidligere av er A New Type of Imprint et kreativt livsstil magasin som hyller (hovedsaklig) norsk kreativitet. Det forfattes dog på engelsk og selges verden over. Innholdet og designet er bedre og langt mer innovativt enn for eksempel Kinfolk som liksom aldri fornyer seg.

Magasinet er delt inn i tre kapitler og kapittel to er alltid designet eksternt. Denne gangen har de krysset landegrensene og satt fokus på Finland i nevnte kapittel. Både innhold og layout er viet til og designet av finsker. Og jaggu har ikke en finsk designer laget det kuleste kapittel to så langt i Imprint-historien – typoen, fargene, layouten. Så fint og så mange inspirerende finsker (og nordmenn ellers i magasinet så klart). Se mer av innholdet her.

3. Bursdagsgave

Kjæresten min hadde bursdag forrige uke og i gave fikk han en tur til Barcelona. Jeg synes det var litt kjedelig å bare printe ut billettene med dato og avreisetidspunkt, så da lagde jeg en lite "bok" i stedet (igjen, rosa og rød <3). Ganske ålreit med Spania-tur i januar og ganske ålreit at jeg også skal være med, da.

Nå skal jeg pakke inn julegaver. Håper julestemningen finnes der!

ni

9. desember og de ni mest likte Instagram-bildene mine dette året. Det er jo litt gøy å se hva det er som får folk til å dobbletklikke på skjermen. Natur og mat = alltid en slager.

Jeg tenkte vi kunne se nærmere på bildene og historien bak noen av dem. For alt er jo ikke nødvendigvis like glansfullt bak skjermene her på webben. Vi ser:

OSLO → januar.

Elleve etasjer over bakken. Høyden er til å bli svimmel av, men mest svimmel blir jeg av å tenke på fremtiden. Hele dette halvåret går jeg rundt i Oslos gater og lurer på hva det skal bli av meg når jeg blir stor – eller i alle fall hva jeg skal gjøre etter innlevert bachelor.

RISØR → mars.

Vi reiser til Risør for å skrive på bacheloroppgavene våre. Men ingen av oss skriver noe særlig, for bare tanken på å sette seg ned med Word-dokumentet gjør oss apatiske. I stedet går vi turer langs sjøen, hvor kjølige vårvinder kommer flyvende over havet fra Danmark og treffer oss hardt i ansiktet. Frosne og innendørs igjen følger vi med på de tragiske nyhetene fra Brüssel.

MILANO → juli.

I levert-bacheloroppgave-gave til meg selv kjøper jeg billetter til Italia. Vi ankommer Milano med kveldsfly og selv om klokken er langt over tjueto slår varmen mot oss i det vi går ut av flyet. Om dagene er det mist førti grader og omtrent ingen sirkulasjon i luften. I morgen skal jeg bli helt slått ut av varmen, men det vet jeg ikke enda. Vi besøker steder jeg har sett meg ut på Instagram og denne dagen går vi innom Pavé. Vi skjønner ikke bæret av menyen, men klarer til slutt å bestille noe. Et noe som viser seg å være ganske ålreit og særs Instagram-vennlig. Etter en uke med italiensk mat og croissanter til frokost er noe av det første vi gjør tilbake i Norge igjen å kjøpe rugbrød med brunost.

NORDLANDSBANEN →  juli.

Et sted mellom Mo i Rana og Bodø, på vei til Lofoten.

LOFOTEN → juli.

Bilen snirkler seg fremover på de smale, svingete veiene. Flere ganger må vi kjøre ut til siden, stå i ro på møteplassen og vente på at bilen i det motsatte kjørefeltet har kommet seg forbi. Vente, kjøre, vente litt til. Kent strømmer ut av høyttalerne: "Dom kommer sjunga sånger om oss, vi är för alltid. Dom kommer göra filmer om oss, vi är för alltid. Dom kommer skriva böcker om oss, du och jag för alltid. För alltid." Fremme og ut av bilden. Vinden river og på bølgene surfer en gjeng med hipstre iført trange våtdrakter. Men det gjør ikke noe at det er kaldt, for vi er på et av de fineste stedene jeg vet om. Unstad.

LOFOTEN → juli.

Min slitne kropp, som gjennom hele våren kun satt stille og skrev, sliter seg opp de 400, bratte meterne over havet. Pulsen slår tungt i bryset og jeg kjenner at jeg må gjøre noe med den. Kondisen. Vel oppe er det verdt hvert eneste skritt, for herregud så vakkert det. Utsikten, lyset. Nord, du gjør alltid så godt.

OSLO → september.

Ute treffer løvet bakken og regnbygene ligger tungt over byen. Jeg prøver å sprite opp det grå lyset med en høstbukett og kaffe og kanelbolle fra Stockfleths. Alle grå dager blir bedre med det; bakst, blomster og kaffe. På skulderne hviler store oppgaver og forventninger, noe det skal gjøre resten av høsten også. Men først en pause.


Og det var de ni rutene.

materialistic wishes

Advent allerede. Kan noen fortelle meg hvor høsten ble av? Svosj. Jeg har ligget langflat med influensa den siste uken, det er lenge nok til å finne ut hva jeg ønsker meg til jul i alle fall. Ja, sånn bortsett fra lang ferie, mer ferie og så klart – mer yoga og mer balanse i 2017 (er livet noen gang i balanse, egentlig?). Så, her er en god blanding mellom noen rimelige og noen urimelige (heh) ønsker. På forhånd takk, anyone. Fare for at noen av de mer urimelige ønskene kommer til å kjøpes en gang i det nye året uansett: "Til meg fra meg" – de beste gavene.

→ Ønsker meg (noe tydlig) noen flere lysestaker, gjerne litt store og sære, som kan stå på spisebordet eller i vinduskarmen. Gjerne i messing. Her fra Klong, Skultuna og Lykkerom.
→ Smykke fra WOS. Tenk så fint å ha verden rundt halsen, da.
→ Posters.
Olympus OM-D E-M10 Mark II silver <3. En gang i 2017 skal det bli mitt.
→ Veske fra Sandqvist.

→ Servise fra House Doctor.
→ Laptop cover fra P.A.P.
→ "Allt som blir kvar" av Sandra Beijer. Og bøker generelt.

els & nel

Det spiller ingen rolle hvor mange somre jeg har bak meg – å kjøpe nye notatbøker og kalendre er like gøy nå som da jeg var 10 år. Estetikk og blanke ark, det kan jo ikke bli stort bedre enn det. Jeg er kanskje litt vel tidlig ute denne gangen, men jeg så denne kalenderen fra designerne Els & Nel i en butikk i Stockholm, kjøpte den ei og angret etterpå. Har ikke sett denne i Oslo så da måtte jeg jo bare bestille den da. Føler meg ikke særlig klar for 2017 og det jeg ser for meg blir en lang og kald vinter, men nå er jeg jo i det minste et skritt på veien.

florentia

Bilder og et lite, fiktivt notat fra Firenze:

Bilder og et lite, fiktivt notat fra Firenze:

Taxien snirkler seg gjennom små, trange gater. Vakre gater. Oppover bygningene er de franske balkongene fylt med bugnende blomsterkasser og blomster i alle slags farger. Rundt hvert gatehjørne er det fint. Er det lov til å kjøre her? tenker jeg, mens vi brøyter oss vei mellom nysgjerrige turister og kameraer pekende i alle retninger. Vi kjører sikksakk mellom små butikker, skomakere, forbi gelaterias og osterias. Hadde vinduene vært rullet ned hadde det luktet hvitløk, lær og eksos i skjønn forening. Air conditionen rufser i det vesle, blonde håret ditt. Du ser ut av vinduet med store øyne. Hvordan opplever du det, å reise? Føles det som hjemme? Hva hadde du sagt om du var stor nok til å si noe?

Den varme, klamme luften slår mot oss i det jeg åpner bildøren utenfor hotellet. Air condition-luften krasjer i sin opprinnelse. Framfor hotellet har planter vokst seg høye. Overalt blomstrer det. Firenze. Florentia.
– Florentia betyr den blomstrende, du, sier jeg til deg hengende på hoften min.
Du smiler.

august

Glomtinden, Lofoten

Glomtinden, Lofoten

Det er august nå. Om natten lukter det høst utenfor vinduet, det selv om kvikksølvet i gradestokken legger seg rett over tjuetallet om dagen. Regnskurene som nå og da skyller over oss har begynt å kjøle ned byene og solen bruker stadig lengre tid på å varme de opp igjen etter at regnet har fløyet videre. Snart må sommeren vike for høsten, men fortsatt er det kamp om plassene på kafeene med uteservering. Her svermer vepsen enda rundt søte fristelser, om enn noe langsommere enn de gjorde i månedene før.

Sommeren går fort. Den gjør alltid det. Uåpnet ligger nesten alle bøkene en gikk til innkjøp av før ferien, for ambisjonen om å endelig kunne få tid til å lese, å fotografere, å oppleve, å hvile, å se og å gjøre, den er alltid der. Men sommeren slukes like fort som den kommer og det meste forblir med tanken. Hvor ble den av? spør vi hverandre. Sommeren, hvor tok den veien?

Denne sommer ligger igjen på et lokaltog på vei til liten by ved en innsjø i Italia, den ligger igjen i et hastende Milano, et varmt Firenze. Den ligger i et kjøligere nord, et vakkert øyrike og en klam hovedstad. Den ligger igjen i uleste bøker, usette steder, uskrevne setninger og ord, i alle tankene og ideene man hadde for den. Sommeren. Den ligger igjen i en kropp som kunne trengt å hvile mer, i et slitent hode, men der ligger også en annen sommer. Neste sommer. Neste sommer, så mye vi skal fylle den med. Men først kommer høsten. Det er greit det også.